Generelt så synes jeg tigging er en uting. Det er synd at noen er nødt til å tigge for å overleve. Det er også synd at noen blir tvunget til å tigge av bakmenn som stikker av med mesteparten av pengene. Og jeg skal ikke være mer selvhøytidelig enn at jeg kan innrømme at jeg ikke liker å se folk som sitter og tigger på gata, for jeg får så dårlig samvittighet. Og den gjengen som sitter og tuter med et trekkspill irriterer meg bare.

Selv om jeg er student så har jeg råd til å gi en slant til noen som trenger det en gang i blant. Men det er ikke ofte jeg gjør det. Det er så mye snakk i media om organisert tigging, at jeg synes det er vanskelig. Jeg vil nemlig at pengene skal gå til noen som virkelig trenger det! Derfor synes jeg det er tryggere å gi penger via en organisasjon, som for eksempel Røde kors eller Kirkens nødhjelp. Når man gir penger til en organisasjon kommer imidlertid administasjonskostnader inn som en faktor. Jeg vil jo helst at alle pengene skal gå rett til de som trenger dem. Det jeg ikke vil, er at folk skal få 4500 kr i bot for å gi en tier. Og skulle det likevel bli innført håper jeg at disse pengene vil gå UAVKORTET til tiltak for å hjelpe de fattige i kommunene.

Jeg konkluderer med at det bør være opp til hver enkelt om man vil gi penger direkte eller via organisert innsamling. Det er fordeler og bakdeler med begge løsningene. Uansett er det feil innstilling når enkelte politikere vil styre hva jeg skal bruke småmyntene mine til. Om jeg kjøper med en cola eller gir en tjuer i en tom pappkopp er faktisk opp til meg. Og når jeg tenker meg om er det ganske mange jeg heller vil støtte enn eierne av Coca-Cola.

Jeg tror at mange at de som tigger både vil og kan arbeide dersom de får muligheten. For å få slutt på tiggingen bør vi se på hva som får folk til å tigge, ikke hva som får folk til å gi penger. I et ideelt samfunn skal ingen måtte tigge for å få råd til mat. Og hva er det vi i politikken jobber for i det lange løp, om ikke et ideelt samfunn?

Som senterpartist er jeg ikke opptatt av at Norge skal ha flest mulig kommuner, men jeg er opptatt av at vi skal ha kommuner som fungerer godt, og som gir innbyggerne de tjenestene de trenger og har krav på.

Det er rådmannen som fremmer forslag til budsjett i kommunen. Det er også rådmannen som må finne fram til tiltak for å kutte i det samme budsjettet når man ser at det ikke holder gjennom året. Det hjelper ikke å skylde på kommunestyret. JA, det er kommunestyret som i siste instans tar avgjørelsene, men det er begrenset hvor store endringer de kan gjøre i rådmannens forslag. Det er ikke bare å gi mer penger til én post, disse pengene må faktisk kuttes fra en annen post. Kommunestyret er helt avhengig av at administrasjonen leverer et godt, gjennomarbeidet og realistisk budsjettforslag.

På tide å ta fram kuleramma og lage nytt budsjett fra scratch?

Som alle andre synes jeg det er synd at gode tilbud som feks Lysfabrikken foreslås nedlagt. Faktum er likevel at utgiftene MÅ ned, og et sted må pengene hentes fra. Både helse og skole/oppvekst har gjennomført store kutt, akkurat som de har fått beskjed om. Nå er det på tide å se på andre deler av virksomheten, hva med administrasjonen for eksempel?

På veg til Trondheim denne søndagskvelden vart det mørkare og mørkare, og eg måtte faktisk for første gong på med langlysa i nybilen. Det er ikkje tvil om at det er meir behageleg å køyre i dagslys, ikkje minst på vegar som er så smale at ein ikkje kan måle gulstripe på dei. E39 er kyststamvegen i Noreg, og det skulle berre mangle at kyststamvegen er så brei at det går an for to normale køyrety å møtast.

På Austlandet klagar dei over at dei ikkje har firefeltsveg rundt omkring. No skal eg byrje å syte over manglande gulstripe. Det må da vel vere eit minstemål at ein skal ha gulstripe på alle europavegane i Noreg! Ikkje minst når ein tenkjer på trafikktryggleiken er dette viktig. Den som ferdast på vegen er mykje tryggare dersom ein har ei vegmerking å sjå etter når ein møter bil, heller enn at ein må sikte på opninga mellom møtande bil og grøftekanten og håpe at det går? For ikkje å snakke om dei som dristar seg inn på hovudvegen til fots eller på sykkel. Dei må helst hoppe ut i grøfta dersom det kjem bilar i begge retningar, dersom dei vil vere sikre på å kome frå det med livet i behald.

På E39 og på mange av dei andre hovudvegane i Noreg er det stor tungtrafikk. Dei som køyrer lastebil har ofte heile yrkeslivet sitt på vegen, og siktar stadig på opninga mellom speil og brøytestikker. Er dette godt arbeidsmiljø? Og så dei stakkar tyske bobilturistane då! Ein kan jo irritere seg over at dei ligg midt i vegen og ikkje flyttar seg unna når det kjem bil, men ein kan no eigentleg forstå dei og. Dei er vel vant til at vegskuldra på vegane heime er like brei som europavegane vi har her i Noreg.

Store delar vegane på stamvegnettet i Noreg er sjølvsagt breie og fine. Men det er ikke greitt å ha desse flaskehalsane utan gulstripe spreidd rundt omkring fordi. Mitt innspel til ny nasjonal transportplan (NTP) er at staten må setje seg som mål at alle riksvegar skal utvidast slik at det er plass til eitt køyrefelt i kvar retning. Det skulle då jammen berre mangle?

Det som uansett er sikkert er at rådmannen har stor innvirkning på det som foregår i kommunene. Administrativt, men også politisk. De folkevalgte politikerne våre har vi muligheten til å bytte ut hvert fjerde år. Dersom velgerne er fornøyd med jobben som er gjort, får de folkevalgte fornyet tillit.

En slik ordning mener jeg også bør innføres for rådmannsembetet. Noen vil nok argumentere med at arbeidstakeren fortjener stabilitet, og ikke bør leve i en konstant frykt for å miste jobben. Jeg mener at dersom rådmannen gjør en god nok jobb har han ingenting å frykte. Situasjonen er også slik at man går inn i et slikt engasjement på f.eks. seks år med åpne øyne. Dersom man ønsker noe mer stabilt kan man jo la være å søke på jobben.

Jeg tror ikke dette vil være en hindring for å få søkere, det ser man i de kommunene som allerede har denne ordningen. Det er nemlig åpning for åremålstilsetting i kommunelovens §24, og den muligheten mener jeg alle kommuner bør benytte seg av!

___

Og når jeg omtaler rådmannen som HAN er det fordi rådmann er et hankjønnsord, ikke fordi jeg mener at alle rådmenn skal være menn.

Dersom jeg jukser på en av eksamenene mine denne våren, og blir oppdaget, kan NTNU stenge meg ute fra studiene i en periode. I tillegg får jeg (naturlig nok) ikke godkjent resultat av eksamen. Lånekassens regler er slik at man bare får studielånet omgjort til stipend om nødvendig antall studiepoeng er oppnådd, det vil si om jeg får bestått i alle fagene jeg tar. Man får altså ikke utbetalt noe stipend i utgangspunktet, men som belønning for den jobben man har gjort, blir noe av lånet fjernet. Dersom jeg jukser og blir strøket i et fag får jeg altså ikke den delen av lånet omgjort til stipend, det eneste jeg sitter igjen med er lån.

Konsekvensen som Hanekamhaug foreslår gjelder altså slik som systemet er allerede i dag. Når jeg er ferdig utdannet sivilingeniør kommer jeg til å ha 250 000 – 300 000 kr i studielån. Noen tusen fra eller til på denne summen kommer jeg ikke til å merke så mye av. En konsekvens som for meg vil ha større virkninger er å bli utestengt fra studiene. Skrekkscenarioet må være å fortelle familie, venner og studiekamerater at “Jeg har tatt en liten pause i studiene mine, NTNU nekter meg nemlig å studere det neste året.” Det ville vært flaut, nedverdigende, og for ikke å glemme bortkastet tid.

– Nå får elever som blir tatt for juks utestengning i ett eller to år. Det er en for svak reaksjon. Stipendet må omgjøres til lån. Det vil være et økonomisk insitament som virker. (Hanekamhaug til ANB)

For meg, og studenter jeg kjenner, er det ikke den økonomiske straffen som svir mest. For oss er det utestengelsen som er marerittet.

Gjemnes skole ligg ikkje i ein tettstad slik som dei andre skulane i kommunen, og dette fører til at dei aller fleste elevane allereie tek buss til skulen. No som skulen blir nedlagt, blir bussturen ca ei mil lengre. Er dette et urimeleg offer? I tillegg kan det nemnast at skulen har til saman 37 elevar. Det gjev eit snitt på ca 5 elevar per trinn.

Torvik skule har vorte et kapittel for seg selv i denne skuledebatten. Innbyggjarane i skulekretsen har allereie planlagt å starte privatskule, og lærarstillingane var utlyst allereie før det vart avgjort at skulen skulle nedleggjast. Når ein også veit at nokon av pådrivarane for privatskuledrift både er ansett i kommuneadministrasjonen og representantar i kommunestyret, kan ein fort tenkje sitt om denne prosessen. Torvik skule har 33 elevar, altså ca 5 elevar per trinn også her. Det er først og fremst Gjemnes skole som er tapar i denne saka, torvikingane viser at dei gjer som dei sjølv vil.

Likevel, finst det ikkje fordelar med å gå på ein større skule? Er det ikkje greitt å ha fleire enn to klassekameratar? På Batnfjord skule er det omtrent 100 elever i 1-10 trinn. Her er det altså ca 14 elevar i kvar klasse. Om vi reknar med at elevane frå både Gjemnes og Torvik skule blir flytta til Batnfjord får ein altså 24 elevar i kvar klasse. Er dette umenneskeleg mange? Ein veit også at det tidlegare har vore langt større klassar i på Batnfjord skule, så argumenta om plassmangel blir det vanskeleg å forstå. 24 elevar er også innanfor grensa for antal elevar i éin klasse, så i teorien ”sparar” ein store lærarkrefter, og altså lønsutgifter på ei slik samanslåing.

Eg er glad for at eg ikkje er representant i kommunestyret i Gjemnes, for skulenedlegging er det aldri artig å vere med å vedta. Likevel er det viktig at ein tar tak når ein ser at økonomien til kommunen haltar, og ikkje let det gå så langt at heile kommunen går i grøfta. Sjølvsagt kan ein lure på om ikkje nokon skulle ha oppdaga problema i Gjemnes tidlegare, men når vi no har kome i den situasjonen vi er, er det viktig å forhalde seg til realitetane slik dei er, og ikkje berre tenkje på kva som kunne ha vore gjort.

Likevel er det viktig å stille spørsmål ved kva som har gjort at kommunen kunne gå med eit tosifra beløp i underskot utan at nokon merka noko før det var for seint. At kommunestyrerepresentantar går ut i media og seier at dei visste om underbudsjettering på førehand, utan å gjere noko med det, er heilt utruleg! Ein kan også stille spørsmål ved kvifor det er unge og eldre som må lide for økonomiske feil som blir gjort i kommunen. Finst det ikkje ei einaste stilling eller krone å spare i administrasjonsutgifter?

Hvordan man praktisk skal løse dette er en annen sak. Foreløpig har vi ikke noen fasit på hvordan forslaget skal gjennomføres, eller hvor mye hver enkelt kan trekke fra i ligningen. Det jeg stiller spørsmål ved er hvordan man skal bestemme hvem som er enslige. Det sies at det skal avgjøres ut i fra folkeregisteret. Vil det si alle som er gift, eller skal også registrerte samboere/partnere telles med? Vi vet også at gjennomføringen kommer til å bli kostbar, men vi får håpe at ikke fordelene blir kuttet av den grunn. Det vil uansett bli spennende å se hva de andre partiene kommer til å mene om tiltaket, og hvor mye kamp som må til. Det har kommet kommentarer om at det er tabu å snakke om single, og at politikerne ikke gjør nok for denne gruppen. Senterpartiet viser her at vi tar hele samfunnet på alvor, og gjør noe med det som bekymrer folk!

Merker du at det er dyrt å være singel? Stem Senterpartiet ved Stortingsvalget 14. september!

http://www.nationen.no/nyhet/article4228857.ece

http://www.adressa.no/nyheter/innenriks/article1300919.ece

Dagens regjering er den første som har innfridd NTP, og dette vil vi også sørge for at skal skje i den neste tiårsperioden. Vedlikeholdsetterslepet i Norge er stort. Dette vil Senterpartiet ta igjen, samtidig som vi bygger ut nye samferdselsårer. Stem Senterpartiet ved valget i høst, og vi vil få en regjering som vil innfri Nasjonal transportplan, IGJEN!

Marit Fladvad

Trondheim Senterstud (Senterungdommens lokallag for studenter i Trondheim)